Geneve, James Bond og dresser

Åpning av ILOs 101 sesjon

I juni hvert år fylles hotellene i Geneve opp med delegater fra hele verden; fra arbeidsgiver, fra fagforeninger og fra regjeringer. De store FN bygningene fylles opp og sommeren er i ferd med å varme dem opp, noe som gjør det til en heller litt svett opplevelse å gå i dress, en uvant dresskode for meg som lærer fra Norge. Det er tankevekkende å se disse dressene fra Botswana, fra India, fra Norge; stimle rundt i små grupper. Inni mellom dukker det opp en nasjonaldrakt fra et eller annet sted i Afrika eller Asia kanskje.

Workers group

I går  overvar vi åpningen av ILOs 101. kongress (!) og dimensjonene på den største kongressalen er ikke annet enn imponerende; etter å ha flakket litt fram og tilbake mellom ulike gjesteinnganger, klarte vi å få plass på galleriet, 5 etasjer over gulvet hvor vi kunne se delegatene finne plassene sine som små miniatyrmennesker. Hovenscenen i den nye operaen i Oslo fremstår som lokalkinoen i Lillesand i forhold. Jeg ble slått av hvor kaotisk alt var og hvor lang tid det tok før salen falt til ro, etter at man hadde begynt å slå i klubba for å få det hele i gang. Hver av de noen og tusen (?) plassene er utstyrt med en høretelefon fra 1970 tallet og man må ha den på for å høre noen ting som helst på det språket man måtte ønske.

Og, det er noe med stilen på disse kongressmøterommene (har vært i 3 til nå) som har fått meg til å trekke på smilebåndet og slenge noen vitser: Det er akkurat som å komme inn i en James Bond film fra 1970 tallet, og jeg venter på at Dr No sakte skal komme opp midtgangen å ta over hele greia. Lurer på om det er noe som heter FN-stilen i arkitektur- og interiørhistorien.

Så, det viktigste nå: Årets konferanse er åpnet og Geneves strandpromenade pulserer. Unge mennesker, ja kanskje også noen delegater innimellom, sitter på plenene med litt vin eller øl, hører på musikk og prater i den varme ettermiddagssolen.

Geneve fremstår rivieraaktig, med havna og en og annen sportsbil fra bladet motor i sterk kontrast til situasjonen rundt arbeiderrettigheter, ungdomsledighet og sosial sikkerhet som er alvorlig og hjerteskjærende. Og Mont Blanc overvåker det hele, rolig i det fjerne.

Pulserende gateliv og rikdom, i kontrast til alvoret på konferansen

Geneveskolen 2012

Det er tidlig morgen i Rolle, en times kjøring fra Geneve. Hvert år siden begynnelsen av 30 åra har det kommet  fagforeningsfolk til Geneve for å lære om internasjonalt samarbeid på Geneveskolen: Vi er plukket ut til å representere utdanningsforbundet i årets kull. Alt i alt er vi 35 representanter fra fagforeninger i alle de nordiske landene og vi skal sette oss inn i temaene på årets ILO-konferanse: Brudd på arbeidsrelaterte rettigheter, ungdomsledighet og en anbefaling om hvordan man kan få til sosial sikkerhet for alle i verden.

Hvor ofte har ikke vi sittet i ulike sosiale sammenhenger og freidig diskutert hvordan man kan få til en mer rettferdig verden. At alle får tilgang til utdanning og rett til å kjempe for sine rettigheter gjennom en fagforening, er begge grunnleggende forutsetninger for dette. Siden 1919 har fagforeninger, arbeidsgivere og regjeringer møttes for å framforhandle et internasjonalt regelverk for arbeidslivet: Etter 2. verdenskrig ble ILO tatt med som en del av FN og siden er nærmere 200 konvensjoner framforhandlet. Og, hvert år meldes ulike land inn for  ILOs applikasjonskomite for brudd på disse rettighetene, hvor de bla må svare på spørsmål fra offer, som for eksempel er utsatt for forfølgelse og tortur pga fagforeningsarbeid.

Så, en mer rettferdig verden er mulig. ILO har bygget opp et godt avtaleverk som kan sikre folk et godt liv, men disse rettighetene må kjempes fram lokalt; i Kina, i Colombia..., i Norge: I denne bloggen vil vi søke å formidle inntrykk fra ILOs 101. samling og trekke linjene hjem til Norge. Hvordan er dette relevant for oss i vår fagforening?

Espen og Reidun